Kort oversikt over den viktigste historie for vårt område
Når vi i det etterfølgende bruker betegnelsen «Ullern-området», mener vi historielagets distrikt som var det kirkelige og derav kommunale sogn Ullern som ble utskilt fra Vestre Aker i 1906 og som strakk seg fra Bygdøy til Sørkedalen. I dag tenker vel flere på den kommunale bydel Ullern som ikke omfatter Bygdøy og Røa med Sørkedalen. Men noen tenker kirkelig. Ullern kirkesogn omfatter ikke Skøyen som utgjør østre del av bydelen. Endelig tenker noen på det gamle Ullern gårdsområde som omfatter Ullernåsen og t.o.m. områdene rundt Ullern kirke, alt noe upresist sagt.
Førhistorisk tid
Geologi og istid
Ullern-området ligger geologisk i den såkalte Osloriften. Den ble dannet for ca. 300 – 225 millioner år siden. Jordskorpen sprakk opp i et område fra Skagerrak til Brumunddal, og riften utviklet seg med kraftig vulkanisme. Den østre kanten på riften er Ekebergåsen og Nesodden, som er nærmeste grunnfjell av forskjellige gneis-bergarter. Mesteparten av vårt område har fruktbare såkalte kambro-siluriske bergarter med kalkstein og skifer. Permiske dypbergarter og vulkanske eruptiver preger imidlertid skogåsene i nord. I vest ser vi Kolsås og Skaugumåsen som toppes av vulkanske eruptiver (lavaer) over siluriske og permiske sedimenter. Men hos oss stikker også Ullernåsen opp som en liten eruptiv skogås (tilførselsrør for vulkaner). Jfr. Silurveien og Geologsvingen.
Den siste istiden endte for ca. 10 – 11 tusen år siden. Den flere kilometer tykke isen trykte landet ned. Da isen smeltet, lå landet stort sett under vann, men hevet seg langsomt. Etter hvert ble stadig større deler av landet isfritt, og de første landdyrene ankom. Ikke lenge etter kom de første menneskene. Landet hever seg fortsatt. Her i Oslo er landhevingen nå ca. 5,1 mm årlig Det innebar at Bygdøy og Hengsåsen var to øyer helt til etter middelalderen da sundet mellom Bestumkilen og Frognerkilen og jordene på Hengsenga etter hvert grodde igjen og ble fast land.
De første menneskene
Fra eldre steinalder, som varte fra de første mennesker ankom etter at isen hadde trukket seg tilbake og fram til ca. 4 tusen år f.kr., har vi ikke gjort noen funn i vårt område. Det største funn i nærheten er gjort ved Nøstvet i Follo. Men de nærmeste er flintredskaper funnet ved Torshov og Dælenenga, sannsynligvis fra omvandrende jegere. I yngre steinalder, som varte til ca. 1800 f.kr., er det funnet steinøkser ved Pinsle i Sørkedalen, ved Bogstad, Holmen, Makrellbekken og Ørakerbråten. Flintøkser er funnet på Bogstad, Voksen, Sollerud og Bygdøy, de to siste sannsynligvis falt i vannet fra en båt. Men ellers er det svært lite ved indre Oslofjord, også fra bronsealder og tidlig jernalder. Man må huske at strandlinjen beveget seg langsomt utover forbi dagens Smestad og Bjørnsletta. Dessuten er dette et område hvor det har vært så mye virksomhet i nyere tid at det kan ha gjort funnene vanskeligere. Det er dog fra yngre jernalder funnet jernsverd eller jernspyd ved Oscarshall, Sjølyst, Hoff, Sollerud, Holmen, Rød (Røa) og Bogstad.
De eldste gårdsnavn regnes å være de som beskriver natur som Ris, Berg, Aker og Skar. Vi har ingen slike i vårt distrikt hvor vi sannsynligvis må regne Huseby som den eldste, opprinnelig kanskje kun «By» som betyr «gård» eller «gården» (nå Søndre Huseby ovenfor Hoff). Da det ble mange hus på gården fordi den ble en av den lokale kongens gårder med plass til kongens menn, og/eller plass til alle deltakerne i blot på gårdens hov, fikk den tilføyd betegnelsen «Huse». Dernest har vi «vin»-gårdene: Ullern (Ullarvin), Skøyen (Skađvin), Holmen (Holmvin) og Voksen (Vágsvin), hvor «vin» betyr gresseng. Ull var jaktguden, i gammel mytologi kanskje en himmelgud for fruktbarhet, kanskje en solgud. Skade var i nyere mytologi en kvinnelig jotnegud, men i eldre mytologi kanskje også en himmelgud for fruktbarhet, kanskje en månegud. Da passer det bra at «Ull-gårder» og «Skade-gårder» ligger ved siden av hverandre rundt i Skandinavia. Holme i Holmvin betyr en haug i enga, jfr. Østre Holmen. Voksen kommer vel av den nære bukten eller vågen i Bogstadvannet eller kanskje et eldre navn på hele vannet (Vágr).
Vikingtid
Førkristen tid
Før Harald Hårfagre samlet landet til ett rike tilhørte vi Vingulmark, et av de største småkongedømmene. Det strakte seg fra Hurum rundt indre Oslofjord, Follo og Østfold til Ranrike (Båhuslen). I øst grenset det til Romerike og i vest på Lierskogen til Vestfold. Senteret var nok på Alvim (Alvheim) ved Sarpsborg, men det antas at de mange Huseby-gårder var kongens. Sagnet om at en prins spøker i kjelleren på (Søndre) Huseby kan skrive seg fra krigene med Vestfold. Like bortenfor, i Dobloug-villaens hage, er det en langgrav og en rundgrav fra denne tiden eller noe før.
Kristendommen kommer
Ved kristendommens innføring ble gårdene etter hvert delt. Fra Huseby fikk vi Hoff hvor gudehovet sto og Smestad hvor antakelig smia har ligget. En forsvunnet gård Grimstad er gått inn under Ullern og kan ha ligget der Rød-gårdene senere kom (i bestemt form flertall: Røda, uttalt Røa = Rødene). Fra Ullern ble imidlertid utskilt Øraker. Bygdøy hørte opprinnelig antakelig til Skøyen.
Mens Huseby med hovet (Hoff) kan ha vært det viktigste senter ved Oslofjordens nordligste punkt før kristendommens innføring, ble etter hvert tettstedet Oslo det nye sentrum. I Viken (områdene rundt Oslofjorden) kom etter all sannsynlighet ikke kristendommen fra England som i resten av Norge, men fra Nord-Tyskland (erkebispesetet Hamburg-Bremen), dels via Danmark. Man antar at det var danekongen Harald Gormsson Blåtann og/eller hans sønn Svend Tveskæg (Tjugeskjegg) som anla tettstedet Oslo, mens Harald Hårdråde kanskje gav tettstedet byprivilegier.
Middelalder
Kamper langs ferdavegen
I Norge regner vi middelalderen fra slaget ved Stamford Bridge og Harald Hardrådes fall i 1066 og frem til reformasjonens innføring i 1537. Gjennom vårt område gikk den gamle ferdavegen vestover fra Oslo. Den gikk nær Skøyen, Hoff og Bestum, kanskje der Sigurd Iversens vei går. Så gikk den over Furulund der plassen Korsveibråten lå. Videre gikk den antakelig der Ombergveien går til den passerte Foð (Lysakerelva) ved Fåbro (Granfossen). Langs denne var det kamper i de tider det var ufred rundt Oslo, således i 1221 mellom Ribbunger og Birkebeinere. I 1308 var det et slag ved Fåbro mellom Håkon V og hans senere svigersønn, hertug Erik av Södermanland.
Munkene på Hovedøya
Det som mest preget vårt område i denne perioden var innflytelsen fra Cistercienserklosteret som ble opprettet på Hovedøya i 1147. Med noen få unntak var ved reformasjonen alle gårdene i vårt område helt eller i det vesentlige eid av Hovedøya kloster. Nonneseter kloster eide dog Søndre Frøn samt Åmot og Grøttum i Sørkedalen, og dessuten visstnok deler i Ullern og Nordre Rød. Endelig var Sollerud eid av Mariakirken. Gårder som var kloster- eller kirkegods ble drevet av leilendinger. Men fra 1426 eide Eivind Tjøstelsson selv Vestre Voksen, eneste gård i vårt område som da var bondegods dersom ikke også Holmen omkring reformasjonen helt eller delvis var kommet i bonden Halsten Holmens eie. Sørkedalen var nesten blitt avfolket ved «Svartedauden» 1349-50, og skogen hadde overtatt store deler.
Cistercienserne var kjent for bønn og arbeid (Ora et labora), hvilket betydde at de også måtte ha områder som de selv dyrket. Kanskje helt fra sin ankomst fikk de Bygdøy og øyene utenfor Oslo til dette formål. Men i 1292 mente Håkon V (da som hertug) at Bygdøy tilhørte ham. I en dom fikk imidlertid klosteret medhold i at den var deres. Ved et makeskifte ble Bygdøy likevel kongens som i 1305 gav den til sin hustru Eufemia. Men ved tre gavebrev rundt 1350 skjenket datteren Ingebjørg Bygdøy tilbake til klosteret.
På 1300-tallet var det blitt så mange munker og legbrødre at de trengte mer land for å dyrke selv. Bestum, som antakelig var utskilt fra Hoff, måtte da overlate Abbediengen (abbedens eng) til munkenes egen virksomhet. Den gamle ferdavegen ble antakelig grensen. Til gjengjeld kan Bestum ha fått nedre del av Ullern, kanskje også søndre Rød. Nå utskiltes dessuten Sollerud fra Øraker, kanskje også med ferdavegen som grense. Hoff fikk sin seter nord for Huseby og Smestad, der det heter Hovseter.
Kirkelig tilknytning
Utover gårdene kjenner vi kun til én bygning fra denne tid. Det fortelles at det ble holdt preken i «eth capel vid Smidtzstad aff træ» «alt mens Aggers kircke vor wferdig» (under reparasjon). Det var ikke uvanlig å bygge kirker der det hadde vært et gammelt hov (Hoff). Det påstås også at det har vært et kapell på Furulundtoppen ved Lilleaker gård. Ellers tilhørte vårt område Akers kirke som var fylkeskirke for hele Oslosyssel, nordre halvdel av det tidligere Vingulmark. Det er vanlig å anta at murkirken ikke er eldre enn 1080, men mye tyder på at den er bygget senere. Den etterfulgte sannsynligvis en trekirke. Sørkedalen tilhørte dog Haslum kirke (bygd ca 1190) og til reformasjonen.
Fra reformasjon til Napoleonskrig
Kirkelig gods ble kongelig – men hva så?
Ved reformasjonen gikk alt kloster- og kirkegods over til å bli kongens eiendom. Det ble styrt av fogden som for oss var fogden i Aker hvis område var landdistriktene i dagens Oslo, Østre Bærum og Asker. Fogden var underlagt lensherren i Akershus som omfattet store deler av Østlandet. Men kongen var ofte i pengenød, ikke minst på grunn av de mange kriger. Han pantsatte derfor, etter hvert solgte utover på 1600-tallet sine gårder til formuende borgere, særlig fremtredende embetsmenn. Det er ofte ikke klart om vi snakker om kjøp eller pantsettelse. Det var en pengeplassering, og de brydde seg ikke om gården så lenge de fikk utbytte, ofte i form av varer. På slutten av 1700-tallet var det imidlertid en del bønder som klarte å bli eier av hele eller det meste av gården.
Spesielt om Ladegaardsøen
I en spesialstilling sto Bygdøy. Etter reformasjonen ble også Bygdøy krongods, men her for godt. Den ble nå ladegård for Akershus slott med navnet Ladegaardsøen og bestyrt av og, i et hvert fall flere sommere, bebodd av slottsherren. I 1603 ble det bygd en jakthytte for kong Christian IV der kongsgården senere ble bygd. Man hadde dyr for jakt i en egen innhegning, og slapp disse ut når de fine herrer skulle drive jakt. Flere stattholdere påbygde eller nybygde stuen. Men i 1732 kom grev Christian Rantzau som ny stattholder. Han begynte umiddelbart å bygge dagens kongsgård som sto ferdig i 1734. I 1749 holdt kong Frederik V hoff i Christiania. Da besøkte han stiftamtmann Rappe på kongsgården, og ble meget begeistret. Sannsynligvis ble på sankthansdagen Norges første frimurerloge stiftet der av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig med kongen til stede.
Bogstadgodset
En gård må dessuten nevnes særskilt. I 1649 fikk lensskriver og fogd i Aker; Morten Lauritzen (Ugle) skjøte på gården Bogstad og samtidig på Nordre Rød og flere bruk i Sørkedalen. Fra sin kone hadde han Vækerø. Han la derfor grunnlaget for det senere Bogstad-gods med Sørkedalen og Nordmarka. Dette gikk i arv til svigersønnens familie Leuch og deretter solgt til slektningen Peder Anker i 1772. Han var den første som bosatte seg der fast hele året. Godset ble etter hvert utvidet til å omfatte både Ullern, Øraker og Hoff. Lilleaker ble på 1760-tallet anlagt av Morten Leuch d.y. på Ørakers grunn.
Trelast og jernverk
I tillegg til fisk er det nå kommet to nye eksportnæringer som i stor grad er med på å utvikle samfunnet. Det er gruvedrift og ikke minst skogbruk hvor oppgangssagen gav nye muligheter. På 1700-tallet fikk vi de store trelasteksportører i familier som bl.a. Anker, Collett og Elieson. Flere av disse hadde tilknytning til gårder i vårt distrikt. Fra Nordmarksgodset ble tømmer fløtet nedover og utskipet fra bl.a. Vækerø. Tidlig var det særlig nederlandske skuter som hentet trelast. Derav kommer navnet Tuskenstrand (uttalt Tyskenstrand, frisisk for Mellomstrand) på eidet mellom Bestumkilen og Frognerkilen. I 1780 bygde Peder Anker dagens Vækerøveien sammenhengende mellom Bogstad og Vækerø. Den ble kalt Bogstadgaden og av N. J. Wilse kalt «Den fuldkomneste Vei i Norge». I tillegg til møller hadde flere gårder sagbruk ved Lysakerelva. Det gjaldt Sollerud, Rød og Voksen. Bogstad skal imidlertid hatt sine sager på vestsiden av Lysakerelva, i Bærum.
Noen gruver hadde vi ikke i vårt område. Men særlig Bærums Verk hadde betydning for flere av innbyggerne med sin forbindelse til Bogstad. Fra Kongsberg sølvverk ble Drammensveien («Den Drammenske Kongevei» eller «Sølvveien») kjørbar til Christiania i 1665 med bro over Lysakerelva og skysstasjon med skjenkestue på Sollerud. Den erstattet den gamle ferdavegen. Der ferdavegen hadde passert elven ved Faabro anla i 1750 dikteren Chr. Braunmann Tullin et spikerverk – «Faabroe Spiger Fabrique». Samtidig bygde han huset, som står der fortsatt, samt en pudderfabrikk på vestsiden av elven for de store parykker.
Krig og fred
Det var stort sett fredelige forhold i vårt distrikt i denne perioden. Svenskenes beleiring av Akershus i 1567 under syvårskrigen berørte neppe vårt område bortsett fra meget upopulære utskrivninger til flåte og hær. Det gjaldt også ved Kalmarkrigen 1611 og krigene senere på 1600-tallet. Men den 21. mars 1716 gikk Carl XII med sine karoliner over isen og i land på Bygdøy under beskytning fra Akershus, hvorved han mistet 70 mann. Ellers denne våren var vårt område kun for gjennomfart av hans styrker i Asker og ved Bærums verk. I slutten av april dro svenskene seg tilbake. Karolinerne fra Asker ble da beskutt av dansk-norske fregatten Vindhunden da de passerte Lysakerbroen.
Lystgårder, løkker og husmannsplasser
I løpet av 16- og 1700-tallet begynte gårdene å få husmannsplasser for å dekke behovet for det økende folketall. Hvor mange plasser det ble i vårt område er ikke sikkert, men over 50 ble det. Plassene fikk ofte merkelige navn som Kikut, Allergodt (Aldri godt), Trasop, London og Lybekk. I tillegg til å dyrke plassen og hjelpe til på gården, var husmennene gjerne håndverkere eller f.eks. sagbruks- eller møllearbeidere. På midten av 1600-tallet flyttet finner fra Finnskogen lengre ut på Østlandet. Noen slo seg ned i skogene rundt Sørkedalen, hvilket vises gjennom navn som Finnerud.
Noe nytt var også de såkalte løkker som velstående Christianiaborgere bygde som sommervillaer utenfor byen. Vi fikk således noen større løkker på Ladegaardsøen som Henningslyst og Ingstad-løkken samt Sølyst og Karenslyst på hver side av Hoffselvens utløp. Et annet fenomen var de såkalte Lystgårder. En byborgerfamilie bodde da om sommeren på en gård de eide eller leide, og hadde en egen gårdsforvalter som drev gården. Som eksempel kan nevnes Peter og Karen Collett som leide Lilleaker av sin slektning Peder Anker.
Opplysningstid
Siste del av 1700-tallet regnes som opplysningstiden. I vårt distrikt ble konfirmasjonen innført allerede på 1730-tallet. Etter hvert kom også skolen. Men faste skolehus ble i Aker kun oppført i forsteder som Sagene og Grønland. I vårt distrikt ble det omgangsskole mellom gårdene. Et unntak var «Brugsskolen» på Bogstad, anlagt av Peder Anker i 1788. Nærheten til byen gjorde imidlertid at opplysningsgraden nok var høyere her enn i mesteparten av landet.
1800-tallet frem til 1905
Velstand og nød
1790-tallet og frem til 1807 var gloriøse tider for handelspatrisiatet som kunne utnytte rikenes nøytralitet i Napoleonskrigen. Dette dryppet nok også generelt litt på befolkningen i vårt distrikt. Men så kom englendernes ødeleggelse av den dansk-norske flåte i København, rikenes allianse med Frankrike og den følgende engelske blokade av Norge. Nå kom hungersnøden, ikke minst i Akershus stift. Den var nok også meget merkbar i vårt distrikt. Særlig i hensikt å lære bøndene bedre jorddyrkning, herunder bruk av poteten som hittil var lite kjent av bøndene, ble det stiftet såkalte sogneselskaber. Først ute var Aker med John Collett med sin lystgård Ullevål som den drivende kraft ved opprettelsen av «Selskabet for Agger Sogns Vel» (nå «Akers Sogneselskab»).
Flere bønder fra vårt område var aktive som fra Hoff og Voksen, senere bl.a. fra Huseby og Smestad.
Vårt område var meget sentralt i 1814
Men så kom 1814 og adskillelsen fra Danmark. Prins Christian Frederik, som i 1813 var utnevnt til stattholder i Norge, innkalte til et stormannsmøte 16. februar på Eidsvold for å legge en plan for hva man skulle gjøre. Her deltok både kammerherre Peder Anker på Bogstad og hans fetter, general Peter Anker på Øraker, en gård han leide av fetter Peder. Peter Anker hadde også vært guvernør i den dansk-norske kolonien Tranquebar i India.
Etter ham har vi derfor både Guvernørens vei og Generallunden. Peder Anker på Bogstad ble også valgt til Eidsvoldforsamlingen som representant fra Akershus Amt. Der gjorde han seg, sammen med sin svigersønn grev Herman Wedel Jarlsberg, bemerket som tilhenger av union med Sverige. Samtidig var Peter Anker på Øraker, sammen med sin yngre bror Carsten Tank Anker til Eidsvold, i London for å overtale englenderne til å godkjenne Norge som et selvstendig rike, noe de ikke lyktes med.
Om sommeren ble Ladegaardsøen sentral i begivenhetene. Den nye konge Christian Frederik hadde overtatt kongsgården som sommerbolig etter sin forgjenger, prins Frederik av Hessen, som var den første stattholder som brukte kongsgården slik. Her ble det holdt viktige møter med de utenlandske gesandter fra England, Preussen, Russland og Østerrike. Her ble Christian Frederik klar over at disse landene ikke ville støtte en norsk selvstendighet, men samtidig at de overfor svenskene ville støtte et krav om å få beholde den nye grunnloven. Dette skal ha vært den unge kongens magre trøst da han abdiserte med en sammenkomst på kongsgården 10. oktober, og gikk med granfakler gjennom Kongeskogen der Frølichs vei nå går ned til en lugger som lå ved Paradisbukten.
Om høsten ble Peder Anker også valgt til det overordentlige Storting. Der gjorde man de nødvendige endringer i Grunnloven og valgte Carl XIII til norsk konge. Det fortelles at i november, i hagestuen på Bogstad, foreslo grev Wedel overfor kronprins Carl Johan sin svigerfar Peder Anker som Norges statsminister i Stockholm. Det ble han overtalt til å bli. Grev Wedel selv ble finansminister, en svært vanskelig oppgave han klarte særs godt. Fra giftermålet med Karen Anker i 1807 var Vækerø hans herværende bolig. Det hadde vært enkesete for Peder Ankers mor, Karen Elieson, til hun døde i 1806.
Dårlige tider etterfulgt av kolera
De dårlige tidene holdt seg etter 1814 til langt ut på 1820-tallet. Men så kom koleraepidemien i 1833. Over 800 døde i Christiania og Aker, men de fleste fra forstedene. Man konstaterte også kolera i 1850-årene, men av mindre omfang. En mindre kolerakirkegård ble anlagt ved Solberg i Sørkedalen.
Bernadottene
Bernadottene, vår nye kongefamilie fra Carl IIs (Carl XIIIs) død i 1818, er i vårt område særlig knyttet til Bygdøy. Mye av Bygdøy var solgt da kong Carl Johan i 1837 kjøpte tilbake de nordlige deler for å anlegge en sammenhengende park til slottet som var under bygging. Kjøpet ble innløst av Stortinget i 1862-63, men kongsgården ble stilt til rådighet for den regjerende konge. Dronning Desideria (Désirée) ble så begeistret for den nord for kongsgården beliggende Lindehougen at den derfor ble kalt Dronningbjerget. Rundt 1850 fikk kong Oscar I oppført Oscarshall med arkitekt J. H. Nebelong. Endelig må nevnes Kong Oscar IIs Bygningshistoriske Samling. Etter initiativ fra kammerherre Christian Holst ble Hovestua fra Telemark gitt til kongen. Han fikk den satt opp mellom kongsgården og Oscarshall. I 1885 kom så Gol stavkirke. Etter hvert kom det flere bygninger. I 1894 ble Norsk Folkemuseum stiftet. De holdt til å begynne med til inne i Kristiania. Men etter hvert fikk de, dels kjøpte de eiendommen på Bygdøy syd for kongens samlinger. Så ble kongens samlinger en del av museet i 1907.
Kongene stortrivdes på Ladegaardsøen som fra 1877 fikk tilbake sitt gamle navn, men nå lokalt og av Aker kommune skrevet Bygdø. Oscar II syntes imidlertid at det ble for stift på kongsgården som en sommerresidens, og ville dessuten ned til sjøen. Han lot derfor fra 1876 langs kongsgårdens vestlige strand bygge åtte såkalte kongevillaer, en større; Villa Victoria, og syv mindre til hoffets funksjonærer når de kongelige bodde der. Alle villaer fikk navn fra den kongelige familie. Oscar II var meget sosial og vandret ofte rundt og hilste på folk. Han var også tilskuer på hopprenn i Kastel-bakken under Husebyrennene og var dommer ved kjelkekonkurranse på isen på Frognerkilen. Dronningfossen i Holmenbekken ved Hoff skal være oppkalt etter hans dronning Sophie som ble så begeistret for denne.
Flere fine løkker
På den søndre del av Bygdøy kom det nå etter hvert stadig flere løkker. Det begynte med Dronninghavn, Christiansro og Kieneløkken (eller Løchenløkken) som eksisterte allerede på 1830-tallet, sistnevnte fra slutten av 1700-tallet. Særlig de to siste ble allerede fra 1850-tallet gjenstand for utparsellering til stadig flere løkker, særlig på sydkysten. Spesielt må nevnes Solbakken som ble kjøpt av forlagsbokhandler Peter T. Malling i 1858. Det sies at han fant tomten som ridende på en hvit hest. Men også på «fastlandet» kom det flere løkker. Ullern gård hadde allerede i 1775 skilt ut Justitieraadhaugen (senere Holgerslyst og Gimle) hvor Ullern kirke kom i 1903. Bestum hadde i 1796 skilt ut Sølyst, og nå kom Dølestuen i 1824 og Vennersborg i 1841. Kaptein, senere general Joh. Bernt Krohg bygde Montebello i 1826 på tomt utskilt fra Huseby. Huset ble tegnet av arkitekt Chr. H. Grosch. Stallen ble bygd av husene på plassene Heidenborg, Sogstad og Nyebraaten.
Aker kommune og nytt sogn
I 1837 vedtok Stortinget de såkalte Formandskabslovene. Derved oppsto Aker kommune identisk med Aker prestegjeld. Men Christianias byutvidelse i 1859 medførte at Akers kirke havnet innenfor bygrensen. Aker bygde derfor to nye kirker, Vestre Aker på Ullevål ferdig 1853 og Østre Aker på Ulven i 1860. I 1861 ble prestegjeldet delt, og vi havnet i Vestre Aker. Men etter lovendring i 1860 slapp man å dele kommunen. I områder med korte avstander som i Aker, besto hvert prestegjeld kun av ett sogn. Etter loven skulle hvert sogn velge særskilte representanter til kommunestyret. I kommunen omtalte man derfor områdene som sogn. Sognets representanter var samtidig sognets sognestyre, noe som minner om de senere bydelsutvalg. Bøndene var som regel i flertall i kommunestyret. I formannskapet var fra vårt område særlig Voksen og Huseby som regel representert, enten Søndre eller Nordre Huseby. Sistnevnte ble utskilt fra det som da ble kalt Søndre Huseby i 1863. Men også andre av våre bønder satt der fra tid til annen. J. C. Herman N. Wedel Jarlsberg på Bogstad var Akers ordfører 1895-1897.
Wedel Jarlsberg, Løvenskiold, Vækerø og Nordmarksgodset
Forannevnte Herman Wedel Jarlsberg var sønn av baron Herman Wedel Jarlsberg. Etter grev Herman Wedel Jarlsberg og hans kone Karen Ankers død arvet deres eldste sønn Peder Anker Wedel Jarlsberg grevetittelen og Jarlsberg-godset i Vestfold. Nest eldste sønn var baron Harald Wedel Jarlsberg som arvet Vækerø, Bærums Verk og Nordmarka. Yngste sønn var baron Herman Wedel Jarlsberg som måtte ta til takke med Bogstad. (Siden alle var født før adelsloven av 1821, fikk de beholde sine adelstitler.) Harald hadde tre døtre hvorav to ugifte, mens Elise giftet seg med sin fetter Carl Otto Løvenskiold, statsminister i Stockholm i 1884 og varaordfører i Aker 1887-89. Derved kom Vækerø og Nordmarksgodset i familien Løvenskiolds eie. Senere har det vært annen hver gang tre Harald Løvenskiold og tre Carl Otto Løvenskiold til Vækerø.
Tre nye kirkebygg og litt mer Løvenskiold m.m.
Tre nye kirker eller kapeller ble etter hvert reist. På grunn av avstanden til Vestre Aker kirke ble det bygget et Sørkedalen kapell i 1865. På initiativ fra konsul Thorleif Schjelderup ble Bygdø kapell reist på Badstubråten i 1876, en tomt forært av Oscar II. Endelig kjøpte Aker kommune løkken Gimle (Holgerslyst) i 1898 og hvor Ullern kirke ble bygget. Den store kirkegården ble forært av hoffsjef Herman S. Løvenskiold på Øvre Ullern. Kirken sto ferdig i 1903. Løvenskiold var bror av Carl Otto Løvenskiold på Vækerø. De var begge sønnesønner av Severin Løvenskiold som var stattholder i Norge 1841-1856 og bodde om somrene nettopp på Holgerslyst. Her var bl.a. kong Carl XV på besøk. Det var han også på unge Jacob Fayes overdådige hagefester på Strømsborg på Bygdøy.
Skolene på 1800-tallet
Omgangsskolen fortsatte i vårt område med unntak av brugsskolen på Bogstad. Det første distriktet som fikk fast skole var områdene rundt Smestad, Holmen og Nordre Skøyen. Men Frøen skole, bygget i 1859, lå selv utenfor vårt område der Ringhuset på Volvat (Thaulow baklengs) senere kom. Nest ute, i 1861, var skolen som ble døpt Tyskestranden, men som de første 20 år ble kalt Ladegaardsøen skole. I 1890-årene ble den omdøpt til Bygdø skole, noe den het til Bygdøy fikk egen skole. Skolen lå på eiendommen Karenslyst og var skole for Ladegaardsøen og de nedre deler av Ullern. Den ble bygget om i 1896 som Akers første skole i mur. I 1861 bygde man også gamle Huseby skole ved siden av der den nye skolen ligger i dag. Siden den lå på Huseby gårds grunn fikk den det navnet, selv om den lå langt fra gården. Først i 1882 bygde man gamle Lilleaker skole bak der Kiwi ved Lilleaker sentrum ligger nå. Men allerede i 1900 kom nye Lilleaker skole, nå også denne i mur. I Sørkedalen sto en ny skole av tre ferdig i 1904. På Bestum var det en privat skole som etter hvert ble Bestum Middelskole. Den var opprettet i 1900 og ble i 1904 slått sammen med en frøknene Timmes barneskole som var opprettet på Bestum i 1888. Også andre steder var det private skoler, bl.a. på Bygdøy.
Så kom banene
I 1872 kom Drammensbanen. Den var smalsporet og passerte Drammensveien i plan med grind. Den fikk stasjon på Tyskestranden omtrent der Tyskestrandveien går i dag. I 1896 ble navnet endret til Bygdø og i 1903 til Skøien. Bestum stasjon, senere Bestun, ble først kalt Vækerø, men endret navn etter protest fra Løvenskiold på Vækerø. De vestligste områder benyttet Lysaker stasjon like over grensen i Bærum. Kristiania Elektriske Sporvei passerte bygrensen ved Thune i 1902 og fikk i 1903 endeholdeplass med trikkesløyfe på Skøyen ved den gamle eiendommen Sophienlund. Endeholdeplassen ble, i likhet med øvrige anlegg i området, først kalt Bygdø. Det gjaldt også jernbanestasjonen, skolen, Skøien telefonsentral (opprinnelig «Bygdø Centralstation») og Bygdø Velocipedbane.
Industrien kommer
To steder i vårt område ble nå industristeder. Vi har alt nevnt Tullins spigerfabrik ved Faabro (Øvre Sollerud). Lysaker kemiske Fabrik A/S ble grunnlagt i 1859 på Sollerud for produksjon av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Like ovenfor, der spikerfabrikken hadde ligget, anla i 1865 Det norske Nitroclycerin Compagni sin fabrikk. Her produserte man nitroglyserin som grunnlag for dynamitt etter Alfred Nobels metode. Men 24. april 1874 inntraff eksplosjonen. Den fant heldigvis sted om morgenen før ordinær arbeidstid, og kun én mann omkom. Men den medførte at fabrikken i 1875 ble flyttet til Engene i Hurum. Tomten ble umiddelbart overtatt av fiskekrokfabrikken O. Mustad & Søn fra Gjøvik, men her for produksjon av bl.a. spiker (1876), margarin og ovner (1889), øksehoder, skruer og andre jernvarer. De anla også de store arbeiderboligene hvorav to fortsatt står og er fredet.
Det andre industristedet var på Nedre Skøyen. Fabrikkene ble først og fremst anlagt på grunn av jernbanens åpning her i 1873. Først ute var Skabo Jernbanevognfabrik for jernbane- og rutebilkarosserier og som flyttet fra Drammen og hit til Tyskestranden i 1873. Frognerkilens Fabrik kom så rett østenfor i 1874 for støping av aduserjern og produksjon av jordbruksredskaper. Så kom dynamoen og i 1894 ble fabrikken slått sammen med Norsk Elektrisk Aktiebolag, og i 1906 med det store sveitsiske selskap Brown Boveri til AS Norsk Elektrisk & Brown Boveri (NEBB).
I 1902 flytter verkseier A. L. Thune sitt Thunes Mekaniske Værksted fra Vika i Kristiania til nordsiden av jernbanen ved Skøyen. Det var samtidig med at Kristiania Elektriske Sporvei passerte bygrensen og inn i Ullern med holdeplassen Thune. Tune var en husmannsplass i Solvorn i indre Sogn hvorfra verkseierens farfar Anders kom og begynte smedevirksomhet i Drammen. Thune ble etter hvert ekspert på lokomotiver og kunne i den forbindelse samarbeide med Skabo og NEBB. På det fjerde hjørne, ved siden av Thune og tvers overfor Skabo, anla samtidig danske Albrecht Schumacher Kristiania Monier- & Cementvarefabrik A/S. Det var han som bygde villaen Bjørnebo ved Smestad. Vestover fra dette industriområde ble det også en del industri i retning Hoff. Viktigst var Eureka mek. Verksted som ble startet i 1898. De produserte hjelpemaskiner til skipsbruk, særlig pumper.
Det gjorde også svensker
Utenom noen skogfinner har utenlandsk innvandring aldri preget vårt område. (Munkene bodde jo på Hovedøya.) Men omkring 1870 var det hungersnød i vestre Sverige mens bl.a. Christiania hadde fått industri ved fossene langs Akerselva og i vårt distrikt langs Lysakerelva, og med behov for arbeidskraft. Derfor ble det et markant innslag av svensker på Lilleaker, jfr. navn som Lundgren og Svanqvist.
Det glade Bygdø
På slutten av 1800-tallet ble Bygdøy mer og mer et forlystelsessted for byfolket. På Dronningbjerget ble det allerede i Carl Johans tid åpnet for servering. Men da det ble en økonomisk misère, flyttet traktør Lorang ned til Karenslyst. Der hadde han i tillegg til servering en rekke forlystelsesaktiviteter. På Dronningbjerget ble så Sæterhytten reist i 1862 i nærvær av tre Louiser, én dronning og to prinsesser. Det ble et kjært utfartssted. På Bygdø Søbad var det både varme og kolde bad og restaurasjon. Rett bortenfor lå restauranten Paraplyen i dagens Christian Frederiks vei. Mest kjent er imidlertid det frivole Langvig fra 1830-årene. Tvilsomme syngedamer fra Københavns kneiper sørget for underholdet. I tilknytning hertil ble Frederiksborg Tivoli bygd i 1850-årene. Her var det også varietéforestillinger og dans med høy musikk, til stor irritasjon for løkkeeierne.
Og så kom idretten
Endelig må det sies at på slutten av 1800-tallet begynte man med idrett. Det var flere hoppbakker i området. Særlig må nevnes Kastelbakken, oppkalt etter husmannsplassen ved ovarennet. Den ble benyttet under Husebyrennene, forløperen til Holmenkollrennene. Bygdø Velocipedbane ble anlagt 1887 og lå like ved Bygdø (Skøyen) skole og jernbanestasjon. Tennis, den hvite sport, kom tidlig til vårt område, og tennisbaner ble bygd flere steder. Kronprins Gustav, senere kong Gustav V, var en av pådriverne sammen med Butenschøn på Skøyen.
Den nyere tid
Vårt gamle Ullern kommunale og kirkelige sogn blir til
1906 var det blitt så mye forstadsbebyggelse i Aker at man fant å måtte dele prestegjeldene. 1. juli ble området fra Bygdøy til Sørkedalen, etter kirken kalt Ullern, skilt ut fra Vestre Aker som eget prestegjeld og kirkesogn, og derav kommunalt sogn, og Nordstrand tilsvarende fra Østre Aker. Derved ble Aker kommune delt i fire områder (sogn) som hver valgte egne herredsstyremedlemmer som samtidig utgjorde sognets sognestyre, datidens bydelsutvalg. Således oppsto også historielagets område fra Bygdøy til Sørkedalen. Dette eksisterte uendret som kommunalt sogn til sammenslutningen med Oslo 1. januar 1948, og som kirkelig prestegjeld og sogn til utskillelsen av Røa 1. juli 1957. Røa kirke ble innviet i november 1938.
Kommunepolitikk og arbeiderstrøk
Etter hvert ble det færre bønder i herredsstyret. Høyre ble tidlig det dominerende parti i området. Et unntak var Lilleaker. Der dominerte etter hvert Arbeiderpartiet. Vognmann Carl E. Lundgren var gjenganger fra dette partiet. Lilleaker samvirkende Arbeiderforening ville bygge forsamlingshus, men manglet kapital. De henvendte seg til Frydenlunds Bryggeri som en passende sponsor. Da bryggeriet avslo ble det boikott av Frydenlunds øl. Lilleaker-arbeidernes ølkonsum var så stort at bryggeriet raskt etterkom foreningens ønsker. I 1905 sto Lilleaker Folkets Hus ferdig. De eneste ordførerne i Aker fra vårt område var høyseterettsadvokat «Frits» Kiær på Nedre Ullern (1908-10) og disponent Sigurd Iversen med gartneri på Elmholt på Abbediengen (1917-28). Kiær var svigersønn av hoffsjef Løvenskiold mens Iversen overtok gartneriet etter sin svigerfar hvis foreldre var Johan Olsen og hans hustru Helene som ble J. Olsens enke.
Flere hjem og flere folk
Forstadsbebyggelsen vokste utover i vårt område. På Bygdøy ble løkkene etter hvert helårsboliger. Før 1. verdenskrig var det rundt på Bestum hus i sveitserstil som dominerte. Så kom funksjonalismen på 1930-tallet. Den ble dominerende bl.a. på Abbediengen og på Røa. Det økende folketall krevde bedre kommunikasjoner og flere skoler. For de eldre ble Ullern Gamlehjem bygget i 1924. Det ble påbygd omkring 1960 og fikk navnet Ullerntunet bo- og behandlingssenter. Nå er mye revet og det nye sykehjemmet står ferdig i 2016. Den gamle bygningen er imidlertid fredet.
og flere baner
Den 17. november 1912 åpnet AS Holmenkollbanen en ensporet sidelinje fra Majorstuen til Smestad. I 1928 ble Holmenkollbanens tunnel til Nationaltheatret endelig ferdig. Den 24. januar 1935 ble Smestadbanen forlenget til Røa med dobbeltspor hele veien og i 1939 med tunnel under Sørkedalsveien ved Volvat. Den ble videre forlenget til Grini i 1948. AS Kristiania Elektriske Sporveis største løft var anlegget av Lilleakerbanen fra Skøyen sommeren 1916. Forsinket ble den åpnet til Øraker stasjon 8.mai 1919, stasjonen som snart ble omdøpt til Lilleaker. Fem år etter var banen lagt videre til Haslum. På Skøyen kunne man 11. februar 1920 åpne den nye dobbelt bredsporede Drammensbanen på en oppbygget vold hvor Drammensveien nå passerte under. Skøyen stasjon ble flyttet vestover med ny stasjonsbygning der den fortsatt ligger. 26. november 1922 var banen også elektrifisert.
15. juni 1942 åpnet Kolsåsbanens nye linje mellom Sørbyhaugen og Jar. Men da det var NS-ordførere i både Oslo, Aker og Bærum, ble dette ikke feiret. Noen piker skal ha reist med norske flagg noe senere på dagen. Banen passerte heldigvis på bro over Mærradalen, ikke på fylling som for begge baner over Lysakerelven. Røabanen fikk T-banestandard i 1995 og Kolsåsbanen i 2008 til Montebello og i 2010 til Jar.
samt flere veier
I tillegg til Drammensveien (E 18) er vel Sørkedalsveien og Ullernchausséen (Store Ringvei / Ring 3) våre viktigste veier. Sørkedalsveien var opprinnelig en gjennomgående gårdsvei, noe man vanskelig skulle tro i dag. Ullernchausséen gikk opprinnelig i 1901 fra Lilleakerveien til Ullern kirke og ble kalt Kirkeveien. Strekningen fra Sørkedalsveien til Ullernveien ble anlagt i 1918-20. Dette var en del av den såkalte Store Ringvei som av Kristiania bystyre og Akers og Bærums herredsstyrer var besluttet anlagt rundt Kristiania. Den fortsatte i Bærumsveien hvor veien øst for Vækerøveien, ved stengning mot Ullernchausséen, ble omdøpt til Øraker gårds vei da den lå på denne gårds gamle grunn. Men beboerne protesterte og fikk den omdøpt til Ullern gårds vei.
I 1992 åpnet man Granfosstunnelen mellom Ullern kirke og Lysaker i Bærum, men foreløpig åpent ved Fåbro.
I gammel tid var båter og ferger viktigste kommunikasjonsmidler til Bygdøy. Men så kom bussen. De viktigste bussruter har historisk vært Bygøy-ruten og Sørkedals-ruten trafikkert av Ing. M. O. Schøyen Bilcentraler A.S. Ingeniør Schøyen bodde i sin tid i Schiøtts vei 8 på Bygdøy. Senere er det kommet ruter langs Store Ringvei, til Gressbanen og nordfra til Ullerntoppen samt til Voksen skog og fra Skøyen langs Ring 2 til Galgeberg. Snarøybussen har også vært brukt langs Drammensveien.
og også flere skoler
I 1905 var det kun fire kommunale skoler i vårt område; Bygdø (på Skøyen), Huseby, Lilleaker og Sørkedalen. Ny skole på Huseby sto ferdig i 1910. På grunn av lange skoleveier ble i 1913 en liten småbarnskole tatt i bruk ved Bogstad. Den var betalt av godseier Wedel Jarlsberg. Men da bussene kom, ble den nedlagt. Før 2. verdenskrig kom det ytterligere nye skoler i vårt område. I 1921 sto Bestum skole ferdig. Til tross for at den ligger på Ullern gårds grunn, fikk den navnet Bestum. Ullern-navnet var forbeholdt institusjoner som omfattet hele sognet slik som Ullern Middelskole på Søndre Huseby og Ullern Gamlehjem på Lilleaker. I 1924 ble den nye skolen i Sørkedalen ferdig på ny tomt. I 1926 fikk man egen skole på Bygdøy på Lille Strømsborgs grunn, og Bygdø skole ble omdøpt til Skøyen. Sistnevnte ble avløst av Smestad skole. Tross kulde og snø toget elevene den 31. januar 1838 som på 17. mai fra den gamle og opp til den nye skolen. På samme måte hadde man toget 2. februar 1931 fra Ullern kommunale Middelskole (som nå var blitt navnet) i Nedre Skogvei til den nye skolen ved Ullernchausséen på Søndre Huseby.
Fra det glade til det museale Bygdøy
I det 20. århundre er Bygdøy blitt en museumsøy. Norsk Folkemuseum var, sammen med kong Oscars samlinger, under full oppbygning fra 1907. Ved siden av Folkemuseet sto Vikingskipshuset ferdig i 1932, midtfløyen for Osebergskipet allerede i 1926. Det er tegnet av Arnstein Arneberg, eies av universitetets Kulturhistorisk Museum og er Norges best besøkte museum. På Bygdøynes ligger Norsk Maritimt Museum, tidligere Norsk Sjøfartsmuseum. Det er stiftet i 1914, men fikk først utstillingslokaler i 1929 på Norsk Folkemuseum. I 1960 flyttet museet til nybygde lokaler på Bygdøynes. I 2010 endret museet navn til Norsk Maritimt Museum, og er nå i ferd med å bli en avdeling av Norsk Folkemuseum. Ved siden av ble 20. mai 1936 Frammuseet innviet. Et nasjonalmonument var da på plass med polarskuta Fram. Senere er også Gjøa kommet til etter avtale med Sjøfartsmuseet. Den tredje naboen Kon-Tiki-Museet åpnet dørene for første gang 15.mai 1950 i en enkel trebygning. Det er senere flere ganger utvidet og inneholder både Kon-Tiki-flåten, Ra og en rekke gjenstander fra Thor Heyerdahls ekspedisjoner. Endelig må nevnes at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter ble opprettet i 2001 og flyttet like etter inn på Villa Grande
En kjent maler slår seg ned
Den mest kjente kunstner som har bodd mer enn tredjeparten av sitt liv i vårt område, er vel Edvard Munch. I 1916 kjøpte han eiendommen Ekely på Søndre Huseby fra amtsgartner Adolf Martin Petterson. Han overtok amtsgartnerens gamle sveitservilla, men bygde selv vinteratelieret. Munch malte en rekke bilder fra vårt område slik som «Mord i alleen» etter at naboen på tomten Kikut ble overfalt i Hoffsveien. Munch døde i 1944, og i 1960 rev Oslo kommune våningshuset på Ekely. Takstenen ble brukt til taket på Rohdeløkken kafé på Bygdøy.
Men vinteratelieret er heldigvis bevart.
Og så litt idrett
Ullern Idrettsforening er et resultat av flere sammenslutninger. Ullern Skiklubb ble stiftet i 1909 og hadde hoppbakken Ullernbakken på vestsiden av Ullernåsen. Den slo seg i 1946 sammen med Lilleaker Idrettsforening, stiftet 1913. Lilleaker IF het opprinnelig Fagforeningenes IL, Lysaker og endret navn til Lilleaker IF i 1924. Den ble etter hvert medlem av Arbeidernes Idrettsforbund som gikk inn i Norges Idrettsforbund i 1945. Foreningen bygget Ullern Idrettsplass som nå er den kommunale Ullern Idrettspark. Den nye klubben fikk navnet Liull. I 1971 ble Liull slått sammen med bl.a. Bestum Idrettsforening, stiftet 1914, til Ullern Idrettsforening. Tennisavdelingen fra Bestum brøt ut i 1992 og ble Ullern Tennisklubb med baner på Blokkajordet ved Ullern kirke.
Oppe i et eiketre på Heggeli holdt ti gutter i alderen 8-13 år 2. påskedag 1924 konstituerende generalforsamling i Fart Idrettsforening. Tre år senere fikk klubben navnet Idrettslaget Njård. Småguttenes initiativ kan i dag fysisk sees i Njårdhallen ved Makrellbekken holdeplass. Den ble åpnet 24. januar 1960 av en av guttene, Johan Haanes, Norges beste tennisspiller gjennom tidene. Ved siden av, på plassen Trasops gamle jorde, kommer nå USAs nye ambassade.
Oslo Golfklubb, stiftet 13. juni 1924, er den eldste golfklubben i Norge. De første golfslagene ble slått på Golfbanen på Bogstad høsten 1924. I dag er banen en av de mest kompakte mesterskapsbanene i Norge med sine 18 hull og driving range på et landområde på ca. 480 mål.
Før de fikk sine egne tennisbaner på Madserud, leide Oslo Tennisklubb baner på Folkemuseet. Men da banene fortsatt var der, ville noen beboere stifte en tennisklubb. På et møte i 1930 foreslo disponent Hjalmar Jordan i stedet å stifte Bygdø Idrettslag. Da det samtidig ble opplyst at man hadde fått penger fra Jordan, statsråd Lindvig m.fl. og en tomt til et idrettsanlegg, ble laget stiftet den 20. april 1931. Idrettsanlegget vokste langsomt, og høsten 1939 sto selve Bygdøhus ferdig. I 2003 var det blitt et flunkende nytt hus. Her bedrives bl.a. tennis, badminton, curling og fekting.
2. verdenskrig
Under 2. verdenskrig var Ullern i stor grad preget av okkupasjonsmakten. Mens et gardekompani 9. april 1940 langsomt forserte snødekte hager på Jar mot Fornebu, marsjerte tyske soldater uhindret innover Drammensveien og okkuperte byen. På Nordre Huseby bygde tyskerne en brakkeleir som ble den senere Gardeleiren. Forlegningsbrakker ble også satt opp på Himstadjordet på Voksen, mens golferne pløyde opp golfbanen og dyrket poteter og grønnsaker. På Østre Holmen ble det anlagt et større luftvernbatteri med forlegningsbrakker på Søndre Huseby og tilstøtende områder ved Øvre Smedstaddam på Smestad. Ved Ullern gård var det en stor brakkeleir for soldater der Silurveien og Geologsvingen går i dag. Den store forretningsgården på Furulund ble på slutten av krigen hovedkvarter for den tyske etterretningstjenesten i Norge og reservehovedkvarter for Gestapo. Inn i Vækerøåsen ble det laget et underjordisk senter. Mange villaer i området ble okkupert til bolig for høyere tyske offiserer. Flere skoler ble tidvis okkupert som soldatforlegning.
I 1944 fant en eksplosjon sted på Lilleaker skole og som ødela større deler av skolen. Men skylden var nok tyskernes eget ammunisjonslager. I 1941 oppdaget Vidkun Quisling Sam Eides uferdige Villa Grande på Bygdøy og døpte den om til Gimle. Han fikk den ferdigbygd og hadde til og med møbler fra det kgl. slott. Flere naboeiendommer ble rekvirert for Quislings «førergarde» og øvrige vaktmannskaper. Langs sydkysten skal flere hus være brukt som bordeller av tyske soldater, dels også hvilehjem for soldater fra Østfronten.
Kongelige på Smestad og politikere i stat og kommune
Men så kom freden, og ikke lenge etter, 1. januar 1948, ble Oslo og Aker slått sammen og vi ble Osloborgere. Men før det hadde vi fått den ære at arveprins Harald begynte på vår skole Smestad. Der har senere også hans barn Märtha Louise og Haakon Magnus gått. Akers ordfører ble første ordfører i det nye «Stor-Oslo», men han var fra Nordstrand. Ingen av Oslos ordførere er kommet fra vårt distrikt, men byrådsleder Hans Svelland har bodd på Nordre Skøyen, Michael Tetzschner i Generallunden på Øraker og Stian Røsland vokst opp på Bestum. Derimot har vi også i nyere tid hatt to statsministre fra vårt område. Gro Harlem Brundtland er født i Bærum,
men har mesteparten av sitt voksne liv bodd i Theodor Løvstads vei på Øvre Bygdøylund. Hun var statsminister
i 1981, så fra 1986 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996. Kaare Willoch, som var statsminister fra 1981 til 1986, er oppvokst og bor fortsatt i Blokkaveien ved Ullern kirke.
Flere folk og flere skoler
Stadig nye boligområder ble utbygd, nå til dels med blokkbebyggelse som på Hovseter, på Hoff, ved Øvre Ullern gård og på Mellom-Skøyen og sist på Karenslyst (Bygdøyeidet). Fortetning i de store villahagene gav også stadig flere innbyggere. Men nye skoler ble det ikke før i 1958 med Voksen skole. Husmannsplassen Jarbakken ble i 1971 flyttet inn på skolens grunn. I 1959 ble Persbråten, vår annen videregående skole, grunnlagt ved siden av Huseby skole og Gardeleiren. I 1978 ble Lysejordet skole åpnet for området mellom Lilleaker og Røa, og i 1997-98 ble Skøyen skole åpnet på Nordjordet til Skøyen «Hovedgård» for de østre deler av Smestad skolekrets. I 1979 ble Øraker som første ungdomsskole åpnet. Snart etter, i 1981, ble Bjørnsletta åpnet. Den ble nybygd i 2014 og blir nå en kombinasjon av barne- og ungdomsskole. Endelig ble i 2005 Bogstad skole åpnet. Den ligger vegg i vegg med Vestre Voksen gård. På 1970-tallet ble en ungdomsskole, en spesialskole med fag for skoletrett ungdom, gitt navnet Sollerudstranda til tross for at den bl.a. holder til i Sollerud gårds bygninger.
Det store sykehuset og mirakelet Ullern videregående
Ved siden av men før Ullern videregående skole lå allerede fra 1932 Det norske Radiumhospital som landets første spesialsykehus for kreft, Skandinavias største kreftsenter. Det ble i 2005 slått sammen med Rikshospitalet og i 2009 med Ullevål og Aker universitetssykehus til Oslo universitetssykehus HF. Ullern skole hadde både realskole og gymnas. Men da ungdomsskolen kom og Øraker sto ferdig, ble ungdomsskoleelevene overført dit. På 1990-tallet begynte søkertallene å synke. Da det var på hengende håret at skolen ikke ble solgt til Oslo Cancer Cluster i 2000, mobiliserte elever og lærere under ledelse av rektor Pål Riis for at nærskolen i Oslo Vest burde ha livets rett. Sommeren 2011 ble skolen midlertidig flyttet til tidligere Christiania Tekniske Fagskole i Vika. Høsten 2011 fastslås at Ullern er den skolen der elevene lærer mest og har best resultater i Oslo. Den gamle skolen fra 1931 rives våren 2012. På tomten bygges Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark – der skole, forskningsmiljøer og næringsliv skal inngå et nyskapende samarbeid. Nybygget sto ferdig i 2015. Skolestart på den nye skolen var i august 2015, med elever og forskere i fin blanding. Da var elevtallet økt fra 580 til 750, mens antall ansatte er steget fra 70 til ca 100.
Men også nye sogn og kirker
Fra Røa sogn ble opprettet i 1957 forble kirkesognene uendret til Skøyen med Bygdøy ble utskilt fra Ullern og Voksen fra Røa 1. september 1984. Skøyen kirke ble innviet i 1989 og Voksen i 1995. Da hadde også Bygdøy fått ny kirke i 1968 idet det gamle kapellet brant i 1958. I mellomtiden hadde de brukt Fredriksborg som var testamentert av familien Lauritz Kloster til Ullern menighet på begynnelsen av 1950-tallet. Bygdøy ble overført fra Skøyen til Frogner prestegjeld 1. januar 2005. I 2012 opphørte prestegjeldene hvoretter vårt område består av seks sogn, men hvor Bygdøy tilhører domkirkens prosti sammen med Frogner og Sørkedalen Vestre Aker prosti sammen med Røa og våre øvrige sogn.
Industrien forsvinner
I 1959 ble Skabo tatt over av NEBB og Strømmens Værksted. Fabrikklokalene ble gradvis fraflyttet i perioden 1988 til 1993. Allerede 3. mai 1962 åpnet Norges Varemesse på deler av Skabos tomt og bort til der løkken Sjølyst hadde ligget. Etter 40 år på Karenslyst, flyttet varemessen i august 2002 til nye lokaler i Lillestrøm. I 1969 ble Thune og Eureka fusjonert til Thune-Eureka. De flyttet til Tranby i 1976. Fabrikkområdene på Skøyen er nå dels kontorlokaler og forretninger, dels boliger samt handlegaten Karenslyst allé, et historisk navn vi er stolte over å ha kjempet for. På Lilleaker (egentlig Sollerud) ble Mustads jernvareproduksjon nedlagt i 1988 og næringsmiddelvirksomheten solgt i 1995. I 1986 ble Mustad Eiendom opprettet. Samtidig er Lysaker kemiske nedlagt, og hele området er utviklet fra industri til næringseiendommer og huser i dag blant annet kjøpesenteret CC Vest, åpnet i 1989.
Helt fra 1659 hadde Vækerø fungert som lagringsplass og utskipningshavn for tømmer, trelast og jernvarer for Bogstadgodset. Omkring 1900 var Vækerø nærmest en by mellom plankestabler ned mot bryggen. Det opprinnelige hvite trehuset fra ca 1762 som ble enkesete for Peder Ankers mor og siden tidvis grev Herman Wedel Jarlsbergs bolig, ble i 1880 erstattet med det store huset i rød tegl som fortsatt står der. Tidlig på 1980-tallet kjøpte Norsk Hydro vestre part av Vækerø og bygde sine administrasjonsbygg der. Ved Harald Løvenskiolds død 1994 kjøpte de også hovedhuset som de bruker til representasjon. Men den østre del eies fortsatt av Løvenskiold og er blitt det kjente MAXBO byggevaremarked.
Oslos mange bydelsoppdelinger
I 1973 ble Oslo inndelt i 40 bydeler (hvorav 5 midlertidig var sammen med andre). Hensikten var administrativ. Derfor ble grensene ikke tilpasset eksisterende grenser som skolekretser eller kirkesogn, og heller ikke historiske grenser som folk hadde tilhørighet til. I vårt område ble Røa bydel 36, Ullern 37, Skøyen-Smestad 38 og Bygdøy 39. Sørkedalen ble en del av bydel 40 Marka og øyene. 1. juli 1988 ble antall bydeler redusert til 25. I vårt distrikt ble Bygdøy slått sammen med bydel 1 til bydel Bygdøy-Frogner og bydelene Ullern og Skøyen-Smestad til bydel 25 Ullern. Røa fikk nr. 24.
Men 1. januar 2004 reduserte man antallet til 15, men nå, etter forslag fra oss, med nummerering fra Gamle Oslo nr. 1 og i tidligere Aker fra Bygdøy og rundt slik som gårdsnumrene. Uranienborg og Bygdøy-Frogner ble nr. 5 Frogner, Ullern nr. 6 mens Røa og Vinderen ble slått sammen til nr. 7 Vestre Aker (slik at Vestre Aker bydel grenser mot Vestre Aker sogn i Gaustadbekken, bydelen vestover til Lysakerelven og sognet østover mot Akerselven.) Inntil 2007 ble de 13 bydelsutvalgs-medlemmene oppnevnt av bystyret, tilnærmet bystyrets sammensetning. Fra 2007 ble de 15 og valgt parallelt med bystyret. Men det er neppe siste gang det foretas endringer i antall bydeler og deres grenser. Det er nemlig stor uenighet i bystyret om hvor mange bydeler det bør være.
Derfor valgte Ullern, Røa og Bygdøy Historielag det gamle, historiske Ullern sogn som sitt område i stedet for en eller flere bydeler med de problemer det ville medført.